The soldier stands in the foreign place, reciting the rehearsed view of the other, in a heroic quest for peace. 

Soft Imperial Eyes uses the frozen military register to move beyond the myth of peace enforcement by reconstructing - in a non-mythical way – the direct speech acts for future sites of occupation.

Soft Imperial Eyes, 2018-2019
Trondheim Kunstmuseum, NO

4 screen colour video animation, text and sound installation, office desks, dividers, stools and headphones, black painted wood, theatre scrim. D(424cm x 474cm x 366cm x 366cm) height: 300cm

Foto: Lili Zaneta.

Videoinstallasjonen til Katherine Butcher ser i begynnelsen ut til å være en uskyldig hukommelsesøvelse hvor pastorale illustrasjoner akkompagneres av en engelsk mannsstemme som leser fraser som «day», «face» og «home» med undertekster på ulike språk. Fraser som «surrender» og «do not resist» gjør det etter hvert tydelig at dette er et vokabular laget for soldater, til innhenting av informasjon, til å beordre fremfor å konversere. Det er et ubehagelig verk, som gjør det enkelt å forestille seg at selv små språklige misforståelser kan føre til risikable situasjoner for okkuperte befolkninger, selv under såkalte fredsoppdrag.
av Av Nicholas Norton 21.05.19 for kunstkritikk.no

///

Katherine Butcher's video installation initially appears to be an innocent memory exercise in which pastoral illustrations are accompanied by a man's voice reciting english words and phrases such as "day", "face" and "home" with subtitles in different languages. Phrases like "surrender" and "do not resist" make it clear that this is a vocabulary made for soldiers, for information gathering, to command rather than converse. It is an unpleasant work, making it easy to imagine that even small linguistic misunderstandings can lead to risky situations for occupied populations, even during so-called peace missions.

Artist’s own english translation of Av Nicholas Norton 21.05.19 words.